Floyds Blogg

Fire nye år med velferd og rettferdighet!

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Tue, 15 Sep 2009 18:21:00 +0000

I går stemte jeg for første gang, og valget falt selvfølgelig på Arbeiderpartiet. Hadde en god følelse på at de ville vinne hele dagen, og ble overlykkelig da jeg fikk det bekreftet sent i natt.

Vet nesten ikke hva ble er mest glad for. Om Ap vant, eller om at Frp ikke gjore det. For meg er det uvirkelig at noen kan stå for slike verdier... De som stemmer Frp er enten: rasistiske, egoistiske, kapitalistiske eller ganske enkelt, idioter.

Gleder meg allerede til neste valg. Da skal jeg være aktiv i valgkampen og være på valgvaken til Arbeiderpartiet å heie frem fire nye år! :D

Sildabord - heldigvis bare en gang i året

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 24 Aug 2009 12:08:00 +0000

Første og siste gang jeg opplevde sildabordet var for tre år siden. Det hele begynte med en kamp om å i det hele tatt komme seg ned i gågata for å se galskapen. Har aldri sett så mange folk i Hagesund på en gang. Svaret på den store folkemengden var selvfølgelig at noe var gratis.

Det var et utrolig syn. F. eks en gammel dame som dyttet seg frem til bordet og begynner å losse den store hvite posen sin med gratis sild. Folk var helt ville! Dette var minst tre ganger verre enn når matkonvoiene når de utsultede stammene i svarteste Afrika. Bare for å påpeke det, dette er et av verdens rikeste land. Tror mitt poeng har nådd overflaten nå, så jeg slutter mens leken er god.

Oppsummeringen

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 24 Aug 2009 00:48:00 +0000

(Nei det er ikke noen som har klart å logge seg på bloggen min, det er faktisk jeg som har blogget)

Sommeren har vært helt fantastisk. En bedre start på sommeren kunne hvertfall ikke jeg fått. Elton John i Haugesund, 18.juni! Takk for nok en utrolig opplevelse Elton. Ekstra spesielt var det denne gangen, ettersom Siri var der og jeg endelig fikk delt det sammen med henne. Husker da vi danset til Tiny Dancer, så inn i hverandres øyne og kysset, som om det var i går <3

Jeg fikk endelig bestått oppkjøring på mc 7.mai. Tror aldri jeg noen gang har tatt 8.mai så personlig som i år... Friheten av å bare vite at jeg kan sette meg på sykkelen og kjøre akkurat der veien tar meg, kan ikke beskrives.

Sa før jeg fikk lappen at det å bytte ut min Yamaha Virago 125cc kom til å skje i en fjern fremtid, men det tok ikke mer enn ca. 2 måneder før tankene om å kjøpe noe større begynte å surre i pannebrasken. Drømmen nå er enten en Yamaha Dragstar, eller en Honda Shadow. Ettersom jeg sa fra meg studieplassen her oppe på Gjøvik på torsdag er det ikke helt umulig at jeg og Siri kommer til å kjøre på en 650 neste sommer.

Planen til nå, er å kjøre tur i Norge, og besøke forskjellige parker, deretter ta turen til Sørlandet og videre derfra til Danmark. Gleder meg allerede :)

Tilbake til at jeg sluttet på skolen: Har alltid trodd (hvertfall siden 2007), at media var veien for meg. Men da jeg satt i auditoriumet en tidlig torsdags morgen i forrige uke ble slo det meg hvor uinteressant det jeg skulle lære i de neste fem årene egentlig var. Jepp, fem år, planen var en bachelorgrad på tre, men ifølge lærerne måtte jeg minimum ha en mastergrad for å få meg jobb innen mediedesign bransjen. I tillegg må en i dag ha en så genuin interesse for ALT innen media. Velger å se lyst på dette. At det ikke er blitt lukket en dør, men at mange andre har åpnet seg. Jeg vet nå at media ikke er min vei, og som pappa sa: "noen ganger kommer du til kryss her i livet. Du valgte å ta til høyre og fant ut at der var det en blindveg. Da er det bare til å omdirigere ruten og sette deg en ny kurs.

Om en uke er jeg i Haugesund igjen, og skal prøve å skaffe meg en jobb fortest mulig. Neste år vil jeg prøve meg på et nytt studium, kanskje i Bergen sammen med Siri. Kanskje kommer jeg inn i militæret til neste år, hvem vet.

"Planen" videre

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Thu, 16 Apr 2009 19:11:00 +0000

Etter mye usikkerhet falt valgene mine på følgende skoler:

1. 207149 HiG Mediedesign
2. 207264 HiG Medieproduksjon
3. 207604 HiG Medieproduksjon, årsstudium
4. 184829 UiB Datateknologi
5. 184454 UiB Journalistikk
6. 201004 UiA Ingeniør, data, Grimstad
7. 217454 UiS Journalistutdanning

HiG = Høgskolen i GjøvikUiB = Universitetet i Bergen
UiA = Universitetet i AgderUiS = Universitetet i Stavanger

Hva har dere søkt på?

Som kanskje noen vet har jeg utroli nok ønsket å komme inn i sjøforsvaret. Men fikk mail for noen uker siden om at forsvaret ikke hadde planlagt noen førstegangstjeneste for meg. Derfor kunne jeg senest bli kalt inn i 2010... Skal ringe om fire dager og prøve å fikse opp i det. En av grunnene til at jeg vil inn er slik at jeg får enda et år på å tenke over hva jeg vil videre. Men akkurat nå, tror jeg Gjøvik er det beste for meg. Tanken på å reise bort fra Siri er så grusom at jeg prøver å ikke tenke så mye på det, før jeg må. Kommer jeg inn i sjøforsvaret vil jeg være nærmere, hvertfall et år til, så skal ikke nekte for at det er noe av grunnen til at jeg ønsker meg inn i der. Men før jeg og Siri ble sammen hadde jeg bestemt meg for å gå der. Det er en opplevelse jeg gjerne vil ha med meg videre i livet, og skal gjøre alt for å komme inn.

Har tenkt veldig mye på veldig mye i det siste. Mest på fremtiden og hvordan jeg kommer til å savne fortiden. Kommer til å savne Vardafjell og noen i klassen. Men så det er noen i klassen jeg ikke kommer til å savne like mye, for å si det ekstremt mildt.

Rocket Man til Rockfest 18 juni!

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Thu, 12 Feb 2009 18:23:00 +0000

Mandag: Anders i klassen sier at Elton John kommer til Haugesund i sommer. Jeg nekter å tro det, og går inn på Haugesunds-avis.no. Da leste jeg at det enda ikke var avklart om han kom i forbindelse med Rock Fest, eller ikke. Jeg tvilte, men i går fikk jeg det bekreftet, Rocket Man, Captain Fantastic, Sir Elton John kommer til Haugesund!

Som jeg forutså ble billettene nokså dyre, men langt fra dyre nok til å i det hele tatt vurdere å ikke gå. 800.- for "vanlige plasser", og 1200.- for Golden Circle, som jeg og kjæresten min allerede har sikret oss.

Dette blir fjerde gangen jeg går på Elton konsert, siden min første konsert i Kristiansand sommeren 07. Faktisk blir det ikke mer enn seks måneder siden forrige konsert når jeg ser han i juni, for 5 desember i fjor var jeg på Red Piano i Oslo. Den konserten skilte seg ut fra alt annet jeg noen gang har opplevd, men alt tyder på at neste konsert også kommer til å bli minneverdig.
Dette er så surrealistisk. Plakater av Elton John henger over hele byen, han spilles og omtales mer enn noengang på lokalradio. Folk snakker om han, og de fleste forstår hvor stort det er at han kommer til Haugesund. Det fyller meg med en enorm glede, fordi musikken til han og Bernie Taupin betyr utrolig mye for meg og har gjort det lenge.

Er glad for å kunne dele en slik opplevelse med mange av vennene mine, og ikke minst sammen med Siri for dette kommer til å bli stort! 12.000 Elton fans samlet på Rådhusplassen i Haugesund, trenger jeg å si noe mer? Elton John er en av de store i musikkverdenen. Han har sunget for fullt i 40år, og har en bemerkelsesverdig karriere bak seg. Artister av hans kaliber begynner å ebbe ut, og jeg synes synd på de som ikke går og opplever Elton John LIVE mens dere enda kan. Dette vil bli en musikkopplevelse av de sjeldne, gled dere folkens!
-------------------------------------------------------------------------------------------------

Som tidligere antatt ble konserten en kjempesuksess! Alle billettene ble solgt ut og det var en festaften av de sjeldne denne sommerkvelden da Elton besøkte Haugesund. Stemmen var ikke helt på topp i de aller første sangene, men etter tre-fire sanger, slo Elton John gjennom for fullt og beviste nok en gang for meg hvor utrolig bra han er live! Får nok ikke anledning til å se han igjen i år, men kommer heldigvis til å sveve LENGE etter denne utrolige konserten!

Brighten Up

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Sun, 01 Feb 2009 19:03:00 +0000

For meg virker det som om flere og flere blir deppa, kanskje det har noe med årstiden å gjøre? Noe som irriterer fettet av meg, er når folk syter over "problemene sine". Greit de kan gjøre det til de som faktisk bryr seg. Men når de f. eks skriver det i nicket på msn, facebook osv, som en digital markedsføring slik at alle blir utsatt for det, blir jeg irritert.

På msn min har jeg en egen gruppe som kalles: "karantene". Der plasserer jeg alle som syter og klager. Denne gruppen blir bare større og større. De fleste problemene som folk har er bare piss. Mange burde ta seg en tur utforbi deg selv, så vil de oppdage at det faktisk finnes problemer av en ekte skala i verden.

Verre enn brunost

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Tue, 06 Jan 2009 19:35:00 +0000

Ferien er over og skolen kom brått. I media fikk vi en prøveeksamen rett i trynet den aller første skoledagen... Tusen takk skal du faen meg ha! Jeg må vel få lov å komme inn døra før hvilepulsen min skal økes med minst 20 slag i minuttet? Dette terminet skal jeg jobbe tre ganger så hardt som i det forrige. Men den planen er på tynn is allerede ettersom jeg i dag oppdaget at bøkene mine er forsvunnet. "Hvordan er det mulig?" Har minst fem personer spurt meg om i dag, og jeg lurer nesten like mye på det spørsmålet som hvor bøkene mine er. Fant de ikke hos mamma på mandagen, greit da er de nok på skolen, eller hos pappa tenkte jeg. Men nå har jeg letet der også, og nope, ingen bøker. Det eneste stedet jeg kan tenke meg at de kanskje ligger er i klasserommet. Dersom de ikke gjør det, Gud forby, må jeg KJØPE dem på nytt :( Folk sier at det å betale en bot er sure penger... Jeg er ganske sikker på at dette er mye verre.

Harley Davidson Skinnjakke

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 29 Dec 2008 17:31:00 +0000

Nå er den bestilt: En ekte Harley Davidson skinnjakke! Harley har i år 105 års jubileum og har i den forbindelse laget denne jakken. Jeg kjøpte min på ebay til 2500kr. Ja det er dyrt, men nå er jeg lei av å gå i pvc jakker og vil ha ekte saker. I Norge koster denne jakken oppimot 6-7000kr så det er ganske "billig" allikevel. Det tar 2-3 uker før jeg får den, jeg gleder meg noe sinnsykt! =)

2008

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Tue, 23 Dec 2008 00:09:00 +0000

1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri har gjort før? - Begynte å jobbe.

2. Holdt du nyttårsforsettene dine og vil du lage nye? - Laget ikke noen i fjor, kommer nok ikke til å gjøre det i år heller.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far? - Ja, søskenbarnet mitt på 17 år :/

4. Døde noen som sto deg nær? - Ja, Louise. Savner henne mye. Hun var den største humørsprederen jeg noengang har hatt æren av å ha i mitt liv. Er takknemlig for at hun har vært i mitt.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året? - England (to ganger!).

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet? - Motorsykkel lappen.

7. Hvilke datoer i 2008 vil du aldri glemme, og hvorfor? - 9 juni, Siri sa endelig ja til å bli sammen med meg. 5 juli og 5 desember, Elton John konserter.

8. Hva er det største du har oppnådd i år? - Blitt sammen med Siri.

9. Hva var din største nedtur? - Å stryke på Motorsykkel lappen

10. Har du vært syk eller skadet? - Nei, men har tatt meg noen "hviledager" :p

11. Hva var ditt beste kjøp? - Vesken til Siri som jeg kjøpte i NewCastle. Kanskje det var den presangen som sjarmerte henne nok til å endelig si ja 9. juli?

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin? - Louise.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg? - Harald, den gamle samboeren til mamma. Ville hevne seg for at mamma endelig gikk, ved å saksøke både mamma og Charlotte. Ville ta bilen fra mamma, og han sa Charlotte skyldte han penger. Han tapte begge sakene takket være pappa som stilte som forsvar. In your ugly face! Så er det en person til, men han er et så ubetydelig insekt, at han ikke fortjener å få det stygge navnet sitt på min blogg.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til? - Klær og motorsykkel.

15. Hva gjorde deg veldig oppspilt og glad? Siri og Elton John :D

16. Hvilken sang vil alltid minne deg om 2008? - Tiny Dancer

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du:

a) Gladere eller mer nedstemt? - Gladere

b) Tynnere eller tykkere? - Husker ikke hvordan jeg var i fjor. Men vil tro at heg er tynnere.

c) Rikere eller fattigere? - Rikere

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av? - At jeg trente mer.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av? - Stresse over skolen.

20. Hvordan vil du tilbringe julen? - Sammen med familien min.

21. Ble du forelsket i 2008? - Absolutt. Kommer til å fortsette å være det i 2009 også.

22. Hvor mange one-night stands hadde du? - Alt i alt blir det nok bortimot, null.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV? - American Chopper, blant mange.

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor? - Nei.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år? - Historie 3 xD

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse? - Spotify.

27. Hva ønsket du deg – og fikk? - Siri.

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk? Motorsykkel lappen.

29. Hva var årets beste film? - Umulig å svare på.

30. Hva gjorde du på bursdagen din? - Strøk på Motorsykkel lappen. Feirte bursdagen min på Eltravåg, sammen med familien min og Siri.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende? - Siri

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din? - En mellomting mellom sossete og rocka.

33. Hva har holdt deg i mental balanse? - Mamma og pappa.

34. Hvilken kjendis likte du best? - Heath Ledger, som Jokeren i Batman.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest? - At Frp i det hele tatt får stå på talerstolen og spy ut alle de rasistiske, egoistiske og kapitalistiske forslagene sine.

36. Hvem savner du? - Louise, akkurat nå savner jeg Siri.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt? - Siri, endelig kom hun inn i livet mitt i den rollen jeg har lengtet etter å ha henne i. Som min kjæreste. Må også si Daniell. Vi har jo kjent hverandre fra vi var små, men vi mistet kontakten med hverandre på ungdomsskolen. Heldigvis gjenopprettet han kontakten, noe jeg er utrolig takknemlig for. En mer trofast venn enn han må du lete lenge etter.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år? - Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Vegas inntok Spektrum

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Tue, 16 Dec 2008 16:32:00 +0000

Elton John – Red Piano
Oslo Spektrum
Publikummere 6900 (utsolgt)
Skrevet av Christoffer Helgesen 6.12.08

I fjor ble tusenvis av Elton fans skuffet over nyheten at ”Red Piano” show turneen til Europa var blitt avlyst. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, gårsdagens konsert i Oslo Spektrum var ikke et unntak.

Las Vegas stil
Etter fem suksessfulle år I Las Vegas, på ”The Graveyeard” med ”Red Piano”, deler Elton endelig showet med resten av verden. I går var turen kommet til Oslo Spektrum. Showet er en multimedia produksjon med mye scenografi og videomontasjer, designet av konseptualisten David LaChapelle, i ekte Las Vegas stil. Det tok i alt 16 timer å rigge opp scenen, henge opp lyd- og lysutstyr og å montere den gigantiske videoveggen.

God skjermunderholdning
Videoveggen som omkranset scenen var hele 24meter bred og 8meter høy. Her ble det vist filmer som gjenspeilet sangene under store deler av konserten. I ”Someone Saved My Life Tonight”, kunne man se en film hvor Elton gjør et svært mislykket og nærmest humoristisk forsøk på å ta sitt eget liv. Variasjonen av filmene var like stor som variasjonen av sangene. Det var alt ifra sensuelle toppløse damer på strippestenger til koselige skøytedansende kosebamser. Filmene ga god skjermunderholdning og spilte en stor rolle i ”Red Piano”, showet ville ganske enkelt ikke vært den samme opplevelsen uten. Noen vil nok mene at filmene spilte en for stor rolle i showet, og tok bort oppmerksomheten fra Elton og sangene. Men han klarte på en fascinerende måte å allikevel holde på publikum og deres interesse for sangene. Samtidig var innholdet i sangene og videoene som regel nokså samspilte og ga da en god harmoni og helhet. I tillegg ble diverse kulisser blåst opp under de forskjellige sangene, store pupper ble f. eks blåst opp i taket under ”Saturday Night’s Alright For Fighting”.

Bare begynnelsen
Publikum jublet i det 12 scenearbeidere avduket det røde pianoet. Ikke lenge etter entret legenden scenen iført et festantrekk i beste Elton stil. Han byttet forøvrig antrekk hele tre ganger i løpet av den 110 minutter lange konserten. Så kjærligheten for å bytte kledning er fortsatt sterk. «Bennie And The Jets» var den første av de 16 sangene som ble spilt denne kvelden. Blinkende bokstaver i bakgrunnen og spektakulære lyseffekter sørget for det visuelle, resten sørget Elton og bandet for.

Kjente og kjære
Spillelisten bestod hovedsakelig av kjente og kjære sanger som: ”Daniel”, ”Candle in The wind”, ”Goodbye Yellow Brick Road”, ”Someone Saved My Life Tonight” ”, og selvsagt ”Your Song” som avslutningsnummeret. ”Rocket Man” ble levert i en 12minutters forlenget versjon som virkelig fikk håret til stå og er et godt eksempel på hvor utrolig samspilt bandet har blitt etter nærmere 40år i rampelyset. ”Candle In The Wind” spilles kun av Elton og hans røde piano, for å så kunne bygge opp til klimakset på konserten med neste sang: ”Pinball Wizard”. Det er nå vi virkelig forstår hvorfor billettene var så dyre. Her fikk vi for alvor se lyseffektene jobbe, store Elton-ballonger falt ned fra taket, og en film i Las Vegas stil blinket i bakgrunnen på den store skjermen. Da de fyrte i gang med ”Saturday Night’s Alright For Fighting” fikk de som satt lengst fremst komme opp på scenen og dele spotlighten med Elton.

He’s still standing
Han har sunget de fleste av sine sanger tusenvis av ganger nå, så det at han enda klarer å fremføre dem med en slik energi og glede viser hvor mye han elsker sin musikk og sitt publikum. Selv om showet var spektakulært klarer Elton å bringe publikummerne til ro i det han deler av sine erfaringer og forteller historier fra sin lange karriere. På denne måten klarte han å lage en intim setting i de få pusterommene han tillatte seg å ta.

Mye av tiden vår går rett i dass

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 15 Dec 2008 22:09:00 +0000

Tid er noe av det mest dyrebare vi har. Vi har alle fått tildelt tid å bruke på denne jorden, og det er opp til oss å bruke den på den måten vi mener er best. Tiden går desverre altfor fort og det gjør ikke saken bedre at vi faktisk bruker 374 av våre dyrebare dager med å sitte på dass. Enda verre er det at et menneske i gjennomsnitt bruker 20år av sitt liv på å sove!

Dagens moral er kort oppsummert: Er du trøtt, så drit i det.

A Binary Choice

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Wed, 03 Dec 2008 12:37:00 +0000

A Film Noir Text
By Christoffer Helgesen
Inspired by: The Max Payne Games

Chapter one: A binary choice
There I stood. Holding a gun in one hand, and a life in the other. The bullet was trembling in its dark nest. Whispering to me from inside the chamber, praying to set it free. One more shot, one more kill, and then it was over. They were all dead. This final gunshot was an exclamation mark to everything that had led to this point. Firing a gun is a binary choice. Either you pull the trigger or you don’t. As surely as the bullet rips through the victim’s flesh, organ and bone, it shatters the image of the man who pulls the trigger. My image was already torn apart, pulverized. I pulled the trigger. It was over. The source of all my miseries was dead. John Doe was gone, but so was my wife and baby girl. No amount of bullets fired would ever change that. I fell to the ground and dreamt about one week ago. When the American dream still hadn’t turned into a nightmare…

Chapter two: That old familiar feeling
It was a Sunday morning. I woke up to sunlight that had forced its way through the dark skies. Turned around to see my wife’s face, one look at the beauty, before meeting all the cruelty the world has to offer. Sometimes I got afraid of waking up from my life. Could I really be this lucky? Could life be this perfect? I kissed my baby girl awake. It was Memorial Day, and we were going to visit my father’s grave. He was a war hero from World War 2. Guess that’s how I ended up at the NYPD. My wife was holding our baby girl as we drove to the graveyard. I looked at her, I couldn’t stop smiling. It started to rain. Looked like the dark skies had won after all. Suddenly out of nowhere. A car drove past us; they were being followed by blinking lights and the sound of sirens. I felt the rise of that old familiar feeling. I hated it. I welcomed it.

Chapter three: A cold day in hell
Suddenly a man took a shotgun out of the window and started shooting randomly around. Guess he thought our car would work as a good roadblock against the police. I drove in the back of their car, hoping that the driver would lose control. The speed had turned deadly. They shot at the police car; guess they must have hit them, the sirens was fading away behind us. The mobster hit our tire, the car flipped around. After the third flip it all went black. I could hear another car crash. Maybe the mobsters had lost focus? Throw the rules out the window, odds are you’ll go that way too. I woke up and didn’t like the way the show started. But I had the best seat. Front row. My wife was dead, my baby girl was fighting to breathe. Fighting to stay alive. I took her in my bloody arms, and held her tight. I said everything was going to be alright. I didn’t know who I was trying to fool. I prayed to God so he would wake me up, that did not happen. My life had turned into a nightmare, which I couldn’t wake up from. The desperate breathing from my girl faded along together with my hope…

Chapter four: A rise of hatred
I carefully put my dead baby on the floor, and then forced the wrecked door open. I left my dead family, and with them I left my heart and mercy. I didn’t deserve to walk away. I hated God for letting me live. The mobster was screaming out of pain. I felt obligated to put them out of their suffering. I had my Desert Eagle on me, I hadn’t fired it for a long time now. Something told me, that was about to change. My vision was blurry, but the screams of pain worked as a good beacon. They had driven into a tree. The driver had rocketed out of the front window and lied in a pool of blood. He could barely breathe, was in shock. Guess I didn’t make thing any better by putting three bullets in his head. The shooter was still alive. I smashed the window and dragged him out. Started asking routine questions:” Why did you run from the police? Why did you shoot!? Who are you?” All I saw in his eyes was two black holes. It was nothing there, no regrets, no remorse. Just a cold indifference. He was high on some kind of drug, and was mumbling about some fallen angels. I was never going to get anything out of him. He was in no use for me; I killed him with my bare hands. Hit him hard in the face, repeatedly. When it started getting mushy I stopped. Like always, the dead had all the answers I was missing. It wasn’t that they weren’t eager to talk; quite the contrary, the dead had plenty to say and once they started, they would never shut up.

Chapter five: Nothing to lose
Both of them had a tattoo on their neck. It was a picture of the drug “Valkyr”. This picture was tagged all over the city. The
drug was a fast spreading virus. Now my wife and baby girl had become one of its many victims. I had to stop the madness. The sirens were coming closer and closer. There wasn’t time to explain, I ran. There was nothing left to lose. I was going to take the lives of those who had taken mine. To die would only be a bonus. I started my hunt in the sub city of New York. I went from buyers to dealers, working my way up through the food chain. Some needed persuasion to give up names; I had the right tools to give them just that. The night became my playground. It was perfect. Less chance that innocents would be caught in the crossfire. And less chance to meet some blue uniforms. My name was all over the newspapers, radio and TV. I was wanted for questioning. I didn’t know when I had last eaten, and it felt like a million years ago since I last slept. Coffee and donuts kept me up and running, but not for long. I was beginning to get tired. Every step got more and more exhausting to make. But I could not stop now. I was so close. All the clues from the junkies and lowlifes pointed at last to one name: “John Doe”. I knew who the maker of the drug was. And I knew what to do with him.

Chapter six: Waking up from the nightmare
It didn’t take long to find him. He owned an old manor just outside the city. Every stone of the manor was built on other peoples miseries. I shot my way in to his office. He reached for his gun, I shot his hand. He didn’t ask any questions. Guess someone must have told him I was after him. He knew who I was, and what was going to happen. I fulfilled his expectations.

… John Doe was gone, but so was my wife and baby girl. No amount of bullets fired will ever change that. I fell to the ground and dreamt about one week ago. When the American dream still hadn’t turned into a nightmare…

Mitt syn på saken

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Sat, 29 Nov 2008 21:05:00 +0000

Alltid har mennesket hatt et behov for å forklare det de ikke forstår eller vet. I vikingtiden var forklaringen på torden, at det var Tor som var ute på kjøretur med vogna si over himmelen og lagte et helvetes spetakkel. Forklaringen på hvordan menneskene ble til handler kort oppsummert om at det var guder som ga to trestokker liv og mennesklige egenskaper.

For vikingene var det den norrøne religionen som forklarte alt som var vanskelig å forstå. Historiene om guder og helter er uendelige og innholdet i dem er lite sannsynlige, derfor blir de kalt myter. Så i dag blir den norrøne religionen kalt for den norrøne mytologien. Noe jeg sliter med å forså. For hvorfor kaller vi ikke da kristendom for kristen mytoligi?

For meg er det akkurat like usannsynlig og mytisk at Jesus tok seg en spasertur ut på vannflaten, som at Odins hest med åtte ben, Sleipner, kunne løpe til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta. At Adam ble skapt av Gud, og Eva av Adams ribben, hørres like logisk ut som at vi stammer fra trestokker. Det samme gjelder forklaringen på hvordan verden ble skapt... Hvordan kan det være så enkelt at Gud laget verden på 6 dager? Når verden er så innviklet og vitenskapelig. Den første forklaringen er nokså gammel (flere tusen år), og i dag har vi mye mer kunnskap om alt enn hva vi hadde før. På samme måte som at vi nå vet at regnbuen ikke er en bro til underverdenen, burde vi jo vite at det ikke kan være så enkelt at Gud ganske enkelt bare skapte verden og at alle disse tingene kan ha skjedd?

Religion er for meg en midlertidig forkaring på alt som vi enda ikke forstår. Om noen år vil folk kanskje undre seg over kristendomen på samme måte som vi kan gjøre det med den norrøne mytologien i dag, og spør hvordan vi kunne tro på dette? Vi har gode vitenskapelige teorier på hvordan alt ble skapt, men allikevel er det noen som holder fast ved det gamle. Det kan jeg forstå. Å ikke ha noe å tro på må være forferdelig, og vi har alltid hatt et behov for å ha noe å tro på.

Noen har nok laget seg opp en mening om at jeg er en stor ateist nå. Men det er faktisk ikke sant. Nei jeg tror ikke på bibelen og dets fotfolk, men jeg tror på godt og ondt. Jeg liker tanken på at livet ikke stopper med døden og at vi vil alle møtes igjen. Om dette er himmelen vet jeg ikke, enda. Gud tror jeg også på, men ikke på den måten kristendomen fremstiller han/henne/det.

Størrelsen teller

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Sun, 23 Nov 2008 10:44:00 +0000

Var på kino for noen dager siden sammen med Torbjørn. Dessverre viste det seg at filmen vi skulle se:"Eagle Eye", gikk på Edda 3. Den var overraskende bra, tross all negativ kritikk. (Nok et eksempel på hvor ubrukelige filmkritikere er.) Så filmen var god, men kan ikke si det samme om filmopplevelsen. Alltid når jeg går inn i den salen/rommet får jeg lyst å le, for det er så latterlig. Noen grønne slitte seter, og et lerret som er så lite at de burde delt ut kikkerter til de som skulle se film der. Salen er også utrolig liten. Kan nesten få en følelse av klaustrofobi, veggene kommer nærmere og nærmere. Grunnen til at dette irriterer meg, er fordi vi må betale AKKURAT det samme for å se film i det rottehullet, som å se en film på Edda 5! Her er det THX, gode seter, stort lerret og en fin sal. Hvor er logikken?

Sir Elton John - Red Piano Show - 5 desember

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 17 Nov 2008 12:47:00 +0000

Nå er det under en måned til konserten i Oslo Spektrum. Å forklare hvor mye jeg gleder meg, gidder jeg ikke å prøve på en gang.

Den første konserten:
Dette blir den tredje konserten min med Elton John. Den første var i Sør-Arena i Kristiansand 26. juli 2007. Før denne konserten hadde jeg ikke noe særlig forhold til musikken hans, men denne konserten forandret alt. Pappa sa at det ikke var en konsert for meg, men et vekkelsesmøte, noe som er en god beskrivelse min opplevelse av denne konserten. Før hadde jeg ikke hørt så mye på Elton John, det gikk i det ”vanlige” som f. eks: Candle In The Wind, Your Song og Can You Feel The Love Tonight?

Den andre konserten:
Pappa hadde merket hvor hektet jeg hadde blitt, og ga meg da en konsert nummer to. Den fant sted i Darlington, England den 5. juli. Vi tok båten fra Haugesund til Newcastle og var der noen dager. Dagen konserten var tok vi tog til Darlington, og derfra buss opp til stadion hvor han skulle spille.

På den forrige konserten sto vi nesten helt fremme, og ble skuffet da pappa sa at vi ikke skulle være så nærme denne gangen. Men til min store glede fikk jeg faktisk en av de beste plassene på stadion. Jeg satt helt ytterst i den bakerste raden, i seksjon A. Noe som gjorde at jeg satt litt skrått for scenen og hadde klar sikt til Elton John, det kunne ikke blitt bedre! Denne konserten var mye bedre enn den første. Denne gangen regnet det ikke så mye at jeg måtte gå på konsert i vadere, og nå kunne jeg alle sangene. Da vi ventet på at han skulle komme inn fikk jeg sånn adrenalin-kick at jeg begynte å skjelve. Etter hvert tok det slik at ingen klarte å sitte i ro lenger, så da fikk jeg utløp for en overflod av energi.

Red Piano Show - Den tredje konserten:
Den tredje konserten er om kun 18 dager nå. Den blir i Oslo Spektrum. Vi kjører på torsdagen, og konserten er på fredagen. Vi kan ikke ta noen kjangser på å ikke komme frem i tide. Så da skal vi bo på hotell i Oslo fra fredagen til lørdagen. Hver konsert til nå har toppet den forrige, og den kommende blir nok ikke et unntak.

Konserten heter ”Red Piano Show” og er et konsept som til nå, kun har blitt fremført i Las Vegas, på ”The Graveyeard”. Så etter 4år i Las Vegas, skal han endelig dele denne opplevelsen med resten av verden. Showet er en multimedia produksjon med mye scenografi og videomontasjer designet av konseptualisten David LaChapelle i Las Vegas stil. Først så det ut som om jeg skulle gå glipp av denne utrolige konserten, fordi billettene ble utsolgt en halv time etter at de ble lagt ut...

Men heldigvis er jeg medlem i Elton Johns fangruppe "The Rocket Club" noe som gjorde at jeg fikk muligheten til å kjøpe billetter etter at det var "utsolgt" og på den beste plassen også. Nemlig inne i "The Golden Circle" noe som betyr at jeg får stå helt fremst! Før vi gikk på den forrige konserten kjøpte jeg noen LP-Plater av Elton John, så forhåpentligvis skal jeg klare å få autografen hans på en av den platen som virkelig satte i gang karrieren hans for alvor, nemlig ”Goodbye Yellow Brick Road”. Pappa skal ta med en annen som jeg kjøpte ”Captain Fantasic And The Brown Dirt Cowboy”, slik at kjangsen blir dobbelt så stor.

Christoffer liker...

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 17 Nov 2008 09:26:00 +0000

Googlet "Christoffer liker" og fant mye sykt, blant annet disse tingene xD:

Christoffer liker å blotte ræva si for alle, å vi syntes det er like ekkelt hver gang
Christoffer liker pizza og kebab og sånt. Han liker også å spille dataspill.
Christoffer liker å være sammen med barna, leke med dem og se utviklingen de har. Han tar gjerne barna med på å plante grønsaker og blomster da dette er en stor interesse på fritiden.
Christoffer liker å være aktiv med barna ute og inne.
Christoffer liker å hjelpe andre som ikke har det så godt, og har derfor i mange år gitt bort klær til barn i Afrika.
Christoffer liker å spille basketball, leke med radiobiler, kjøre slalom og skate, i tillegg til at han er veldig glad i å gå på kino, høre på musikk, og leke med hunder.
Christoffer liker å bruke naturlige materialer i julekrybbene sine.

Secrets

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Sat, 15 Nov 2008 20:03:00 +0000

7 hemmeligheter
Utfordret av Siri

1. Da jeg var liten holdt jeg og Leiv Magne på å sette fyr på en skog i Sveio.

2. Når jeg var liten slet jeg i en periode med tvangstanker og psykiske lidelser. Takket være mamma sin tolmodighet i over tre år, ble jeg frisk. (Grunnen til at jeg ble slik er en annen historie)

3. Hater: Når jeg tydelig sier at jeg IKKE skal ha dressing på hamburgeren, men får det allikevel...

4. Ting som gjør at jeg blir provosert: Når noen snakker nedlatende til meg. Når jeg vet at jeg har rett, men den andre personen nekter å innse at han tar feil. Når folk ikke bruker blinklys i rundkjøringene.

5. Prøvde å bytte linje fra media til allmenn i begynnelsen på det første året på Vardafjell. Heldigvis fikk jeg ikke bytte, fordi det allerede hadde gått to måneder.

6. Holdt på å dø i en mopedulykke. Hodet mitt var bare noen få cm fra bakhjulet til bilen, nei jeg hadde ikke hjelm.

7. Liker ikke matte :O

Jeg utfordrer Aleksander og Utvik!

Forkjølelse – syk eller ikke, det er spørsmålet

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 10 Nov 2008 11:43:00 +0000

November måned er godt i gang, det samme er forkjølelsene rundt om i landet. Nå er det høytid for: vond hals, tett nese, heshet, hoste, hodepine og følelsen av å ha dotter i ørene. Er du ekstra heldig kan du til og med få en feber med på kjøpet. Når våren kommer kan du høre fugler synge og kvitre. Når vinteren kommer, kan du høre mennesker harke og snufse. I klasserom og arbeidslokaler rundt om i landet dukker det færre og færre opp for hver dag som går. Jada, vinteren er her og alle er blitt forkjølte. Men hvor syke er de egentlig…?

Man kan ofte føle seg litt ekstra syke når været ute ikke kan måle seg med en varm og god dyne. Du ligger der i et moralsk dilemma og prøver å kjenne etter om du kanskje er litt syk. Er du syk, har du jo en god grunn til å bli hjemme. I ni av ti tilfeller er det vel heller snakk om mangel på viljestyrke, enn overflod av snørr. Greit du kan holde deg hjemme når det føles som om noen har bygget en demning i nesegangene dine, og hvert håp om å få puste fra nesen er like svart som en november morgen. Eller når hodet føles som en ballong, som er blåst opp av et altfor ivrig bursdagsbarn. Men det finnes de tapre sjelene som går på skolen, selv om de er litt småsyke. Ære være dem, men egentlig burde flesteparten av disse bare holdt seg hjemme. Tingen er at de ikke vil bli stemplet som skulkere, men når dagen er ferdig er de istedenfor blitt stemplet som sytere. De kan ikke snakke om annet enn hvor syke de er. Uansett hva samtalen handler om, klarer de på en mirakuløs måte å spore inn på hvor syke de er. Nokså fascinerende og ikke minst irriterende. Noen ganger skulle jeg ønsket og fått deres forkjølelse, bare for og sett hvor syke de faktisk er. For selv har jeg aldri kalt meg syk på et såpass syltynt grunnlag som en liten forkjølelse.

Men hva er det som gjør at det nesten alltid er de samme personene som blir syke? Er det at de har dårligere håndhygiene enn oss andre. Er det kanskje det at de ikke respekterer den gylne regelen om å holde seg minst 1.5m fra en forkjølet person? Det er som regel ikke her problemet ligger. Nå når vi går inn i høytiden for snørr og gørr blir det opp til hver enkelt å ganske enkelt skjerpe seg. Føler du at en oral forstoppelse begynner å danne seg, svelger du det ned og møter hverdagen!

Noe må gjøres

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Tue, 04 Nov 2008 13:03:00 +0000

Forrige fredag hadde jeg min halvårlige joggetur, med andre ord hadde vi Coopertesten. Hadde satt meg et mål om å springe seks runder, men innså etter den første runden at det aldri kom til å skje. Jeg måtte nøye meg med 5 og ¼, å løpe lenger enn det ville være å utfordre skjebnen. Har lekt med tanken på å begynne å trene på Aerobic Senteret igjen, og jeg bestemte meg for å begynne igjen når jeg lå og gispet etter luft da testen var ferdig.

Skal begynne å trene på mandag, onsdag og fredag. Det som er fordelen med å begynne på Aerobic Senteret er at jeg da kan trene på senteret som er på Oasen, og det som ligger ved Karmsundsgata. Så da kan jeg i teorien trene før jeg går på skolen, men sannsynligheten for at det noen gang kommer til å skje, er svært liten. I tillegg skal jeg trene litt med naboen, Jan Bjarne. Han skal jeg trene styrke sammen med.
Så neste på neste Coopertest skal jeg slå den gamle rekorden!

Best salgssnitt i hele landet

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 03 Nov 2008 12:17:00 +0000

For de av dere som tror at dette er et rent ”skryteinnlegg”, så har dere helt rett.

Jeg begynte å jobbe for kleskjeden Wagner i slutten av august og denne butikken er en del av en ekspansiv kleskjede med klær til menn i alle aldere, men heldigvis har Wagner blitt mye mer ungdommelig i senere tid.. Halve butikken består nå av ungdomsmerket ”Shine” noe som passer meg perfekt med tanke på at jeg får klærne veldig, veldig billig. Siden dette regnes som arbeidsklær. Det er egentlig dette jeg tjener penger på, lønnen er ikke så god, men det er slik at jeg får 2 % provisjon på alt jeg selger, som er en god motivasjonsfaktor for å gjøre mange salg.

Butikken ligger på Oasen Storsenter, rett vedsiden av Morris, hvor mamma og søsteren min Charlotte jobber. Fikk faktisk denne jobben uten å måtte gå gjennom et intervju først. Sjefen på Wagner, Gudrun har kjent mamma en stund, og derfor har hadde hun kjennskap til meg. Så hun begynte da og spør om jeg ville begynne å jobbe der. Var litt usikker på om jeg ville det eller ikke, men etter en stund sa jeg til slutt ja. Til nå har jeg jobbet de fleste lørdagene, men fremover skal jeg også være der litt i ukedagene, siden det nærmer seg jul. Er i tillegg ringehjelp, så i teorien skal jeg være tilgjengelig hele tiden, men det er jo mildt sagt et lite problem når jeg er på Eltravåg. Men de har ikke ringt enda, så antar det går fint.

Forrige uke fikk jeg en tekstmelding av sjefen hvor det sto gratulerer du ligger på topp på Wagner - Norge i salgssnitt. Det er slik at hver uke kan du bli med på den listen, dersom du en dag klarer å selge for over 7000kr pluss moms og har et godt salgssnitt, altså at du klarer å få kunden til å kjøpe flere ting som kalles mersalg. Så forrige uke gjorde jeg det altså best av alle i Norge. Trodde først at hun hadde sendt feil eller noe, men dette beviser bare at nok en gang har jeg gjort den feilen å undervurdere meg selv.

Tre... To... En... Vi går til lunsj!

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Mon, 27 Oct 2008 17:13:00 +0000

Antar jeg ikke er den enste som har irritert meg over elendige oversettelser i teksten på en film. Ofte er oversettelsene så bokstavelige at de blir komiske og kan da være med på å ødelegge selve filmopplevelsen. Du blir sittende å vente på dumme oversettelser, istedenfor å følge med på selve filmen. En av de verste tilfellene er kanskje denne: "Three... Two... One... Launch!" Dette ble da oversatt til: "Tre... To... En... Vi går til lunsj!" Et annet eksempel er: "This reminds me of the movie Carrie" Dette ble oversatt til: "Dette minner meg om filmen å bære" I en film ble bellybutton til mageknapp, og slik fortsetter det. Men på en annen måte kan det kanskje være et "komisk pustehull" i en ellers drepende kjedelig film?

Mens jeg er inne på film vil jeg bare si at jeg synes vi bør avskaffe filmkritikere. Hvordan kan noen utvalgte personer si om en film er bra eller ikke? Sist jeg sjekket var vi alle forskjellige. Filmen "Max Payne" fikk f. eks tittelen "Max Pine" i en filmkritikk.. Den fikk også en like dårlig karakter som kritikertittelen. Jeg likte den filmen! Kan ha noe med at jeg elsker spillene den er basert på, men dette har vært tilfellet på andre filmer også.

Det samme mener jeg om mote. Det er noe av det dummeste som finnes. Det meste som designerne lager ville jeg ikke fyrt opp leirbålet mitt med en gang! Jeg sier bare: ”Se hva du vil, og gå med hva du vil”.

You're so weird you're wonderful

sveibu@gmail.com (FLOYD) — Sat, 25 Oct 2008 00:26:00 +0000

Det har vært dårlig med blogging når det gjelder meg i det siste. Faktisk så gjelder dette ca et år.. Derfor starter jeg i dag med blanke ark med en ny blogg. Tenkte det passet fint at det første blogginnlegget handlet om Siri, siden det var henne som fikk meg til å lage denne bloggen.

9.juli ble vi endelig sammen. Tror det var flere enn meg som begynte å bli litt småfrustrerte over at det aldri ble noe mer mellom oss. Men på Hawaii-festen til Alice sa Siri endelig ja, lykken var ubeskrivelig, og er det enda. Folk som ikke kjente oss trodde vi var sammen, og på mange måter var vi det. Siri var redd for at vi skulle bli sammen siden det kunne ødelegge vennskapet vårt, men vårt vennskap ble til noe mer for over et år siden og jeg har sett på henne som mer enn en venn lenge nå. Siri var og er drømmejenta mi, og det er så ufattelig deilig å kunne si at hun endelig er min. Hvert sekund av strevet og fortvilelsen på veien var verdt det, og jeg ville ikke endret på noe om jeg kunne. Alt som har skjedd mellom oss har blitt til solide byggesteiner i vårt forhold. Når jeg ikke er sammen med henne gleder jeg meg til å være det igjen. Hun betyr utrolig mye for meg, og livet mitt ville vært fattig uten henne.

Elsker deg teitingen min <3