lørdag 29. november 2008

Mitt syn på saken

Alltid har mennesket hatt et behov for å forklare det de ikke forstår eller vet. I vikingtiden var forklaringen på torden, at det var Tor som var ute på kjøretur med vogna si over himmelen og lagte et helvetes spetakkel. Forklaringen på hvordan menneskene ble til handler kort oppsummert om at det var guder som ga to trestokker liv og mennesklige egenskaper.

For vikingene var det den norrøne religionen som forklarte alt som var vanskelig å forstå. Historiene om guder og helter er uendelige og innholdet i dem er lite sannsynlige, derfor blir de kalt myter. Så i dag blir den norrøne religionen kalt for den norrøne mytologien. Noe jeg sliter med å forså. For hvorfor kaller vi ikke da kristendom for kristen mytoligi?

For meg er det akkurat like usannsynlig og mytisk at Jesus tok seg en spasertur ut på vannflaten, som at Odins hest med åtte ben, Sleipner, kunne løpe til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta. At Adam ble skapt av Gud, og Eva av Adams ribben, hørres like logisk ut som at vi stammer fra trestokker. Det samme gjelder forklaringen på hvordan verden ble skapt... Hvordan kan det være så enkelt at Gud laget verden på 6 dager? Når verden er så innviklet og vitenskapelig. Den første forklaringen er nokså gammel (flere tusen år), og i dag har vi mye mer kunnskap om alt enn hva vi hadde før. På samme måte som at vi nå vet at regnbuen ikke er en bro til underverdenen, burde vi jo vite at det ikke kan være så enkelt at Gud ganske enkelt bare skapte verden og at alle disse tingene kan ha skjedd?

Religion er for meg en midlertidig forkaring på alt som vi enda ikke forstår. Om noen år vil folk kanskje undre seg over kristendomen på samme måte som vi kan gjøre det med den norrøne mytologien i dag, og spør hvordan vi kunne tro på dette? Vi har gode vitenskapelige teorier på hvordan alt ble skapt, men allikevel er det noen som holder fast ved det gamle. Det kan jeg forstå. Å ikke ha noe å tro på må være forferdelig, og vi har alltid hatt et behov for å ha noe å tro på.

Noen har nok laget seg opp en mening om at jeg er en stor ateist nå. Men det er faktisk ikke sant. Nei jeg tror ikke på bibelen og dets fotfolk, men jeg tror på godt og ondt. Jeg liker tanken på at livet ikke stopper med døden og at vi vil alle møtes igjen. Om dette er himmelen vet jeg ikke, enda. Gud tror jeg også på, men ikke på den måten kristendomen fremstiller han/henne/det.

søndag 23. november 2008

Størrelsen teller

Var på kino for noen dager siden sammen med Torbjørn. Dessverre viste det seg at filmen vi skulle se:"Eagle Eye", gikk på Edda 3. Den var overraskende bra, tross all negativ kritikk. (Nok et eksempel på hvor ubrukelige filmkritikere er.) Så filmen var god, men kan ikke si det samme om filmopplevelsen. Alltid når jeg går inn i den salen/rommet får jeg lyst å le, for det er så latterlig. Noen grønne slitte seter, og et lerret som er så lite at de burde delt ut kikkerter til de som skulle se film der. Salen er også utrolig liten. Kan nesten få en følelse av klaustrofobi, veggene kommer nærmere og nærmere. Grunnen til at dette irriterer meg, er fordi vi må betale AKKURAT det samme for å se film i det rottehullet, som å se en film på Edda 5! Her er det THX, gode seter, stort lerret og en fin sal. Hvor er logikken?

mandag 17. november 2008

Sir Elton John - Red Piano Show - 5 desember


Nå er det under en måned til konserten i Oslo Spektrum. Å forklare hvor mye jeg gleder meg, gidder jeg ikke å prøve på en gang.

Den første konserten:
Dette blir den tredje konserten min med Elton John. Den første var i Sør-Arena i Kristiansand 26. juli 2007. Før denne konserten hadde jeg ikke noe særlig forhold til musikken hans, men denne konserten forandret alt. Pappa sa at det ikke var en konsert for meg, men et vekkelsesmøte, noe som er en god beskrivelse min opplevelse av denne konserten. Før hadde jeg ikke hørt så mye på Elton John, det gikk i det ”vanlige” som f. eks: Candle In The Wind, Your Song og Can You Feel The Love Tonight?

Den andre konserten:
Pappa hadde merket hvor hektet jeg hadde blitt, og ga meg da en konsert nummer to. Den fant sted i Darlington, England den 5. juli. Vi tok båten fra Haugesund til Newcastle og var der noen dager. Dagen konserten var tok vi tog til Darlington, og derfra buss opp til stadion hvor han skulle spille.

På den forrige konserten sto vi nesten helt fremme, og ble skuffet da pappa sa at vi ikke skulle være så nærme denne gangen. Men til min store glede fikk jeg faktisk en av de beste plassene på stadion. Jeg satt helt ytterst i den bakerste raden, i seksjon A. Noe som gjorde at jeg satt litt skrått for scenen og hadde klar sikt til Elton John, det kunne ikke blitt bedre! Denne konserten var mye bedre enn den første. Denne gangen regnet det ikke så mye at jeg måtte gå på konsert i vadere, og nå kunne jeg alle sangene. Da vi ventet på at han skulle komme inn fikk jeg sånn adrenalin-kick at jeg begynte å skjelve. Etter hvert tok det slik at ingen klarte å sitte i ro lenger, så da fikk jeg utløp for en overflod av energi.

Red Piano Show - Den tredje konserten:
Den tredje konserten er om kun 18 dager nå. Den blir i Oslo Spektrum. Vi kjører på torsdagen, og konserten er på fredagen. Vi kan ikke ta noen kjangser på å ikke komme frem i tide. Så da skal vi bo på hotell i Oslo fra fredagen til lørdagen. Hver konsert til nå har toppet den forrige, og den kommende blir nok ikke et unntak.

Konserten heter ”Red Piano Show” og er et konsept som til nå, kun har blitt fremført i Las Vegas, på ”The Graveyeard”. Så etter 4år i Las Vegas, skal han endelig dele denne opplevelsen med resten av verden. Showet er en multimedia produksjon med mye scenografi og videomontasjer designet av konseptualisten David LaChapelle i Las Vegas stil. Først så det ut som om jeg skulle gå glipp av denne utrolige konserten, fordi billettene ble utsolgt en halv time etter at de ble lagt ut...

Men heldigvis er jeg medlem i Elton Johns fangruppe "The Rocket Club" noe som gjorde at jeg fikk muligheten til å kjøpe billetter etter at det var "utsolgt" og på den beste plassen også. Nemlig inne i "The Golden Circle" noe som betyr at jeg får stå helt fremst! Før vi gikk på den forrige konserten kjøpte jeg noen LP-Plater av Elton John, så forhåpentligvis skal jeg klare å få autografen hans på en av den platen som virkelig satte i gang karrieren hans for alvor, nemlig ”Goodbye Yellow Brick Road”. Pappa skal ta med en annen som jeg kjøpte ”Captain Fantasic And The Brown Dirt Cowboy”, slik at kjangsen blir dobbelt så stor.

Christoffer liker...

Googlet "Christoffer liker" og fant mye sykt, blant annet disse tingene xD:

Christoffer liker å blotte ræva si for alle, å vi syntes det er like ekkelt hver gang
Christoffer liker pizza og kebab og sånt. Han liker også å spille dataspill.
Christoffer liker å være sammen med barna, leke med dem og se utviklingen de har. Han tar gjerne barna med på å plante grønsaker og blomster da dette er en stor interesse på fritiden.
Christoffer liker å være aktiv med barna ute og inne.
Christoffer liker å hjelpe andre som ikke har det så godt, og har derfor i mange år gitt bort klær til barn i Afrika.
Christoffer liker å spille basketball, leke med radiobiler, kjøre slalom og skate, i tillegg til at han er veldig glad i å gå på kino, høre på musikk, og leke med hunder.
Christoffer liker å bruke naturlige materialer i julekrybbene sine.

lørdag 15. november 2008

Secrets

7 hemmeligheter
Utfordret av Siri

1. Da jeg var liten holdt jeg og Leiv Magne på å sette fyr på en skog i Sveio.

2. Når jeg var liten slet jeg i en periode med tvangstanker og psykiske lidelser. Takket være mamma sin tolmodighet i over tre år, ble jeg frisk. (Grunnen til at jeg ble slik er en annen historie)

3. Hater: Når jeg tydelig sier at jeg IKKE skal ha dressing på hamburgeren, men får det allikevel...

4. Ting som gjør at jeg blir provosert: Når noen snakker nedlatende til meg. Når jeg vet at jeg har rett, men den andre personen nekter å innse at han tar feil. Når folk ikke bruker blinklys i rundkjøringene.

5.
Prøvde å bytte linje fra media til allmenn i begynnelsen på det første året på Vardafjell. Heldigvis fikk jeg ikke bytte, fordi det allerede hadde gått to måneder.

6. Holdt på å dø i en mopedulykke. Hodet mitt var bare noen få cm fra bakhjulet til bilen, nei jeg hadde ikke hjelm.

7. Liker ikke matte :O

Jeg utfordrer Aleksander og Utvik!

mandag 10. november 2008

Forkjølelse – syk eller ikke, det er spørsmålet

November måned er godt i gang, det samme er forkjølelsene rundt om i landet. Nå er det høytid for: vond hals, tett nese, heshet, hoste, hodepine og følelsen av å ha dotter i ørene. Er du ekstra heldig kan du til og med få en feber med på kjøpet. Når våren kommer kan du høre fugler synge og kvitre. Når vinteren kommer, kan du høre mennesker harke og snufse. I klasserom og arbeidslokaler rundt om i landet dukker det færre og færre opp for hver dag som går. Jada, vinteren er her og alle er blitt forkjølte. Men hvor syke er de egentlig…?

Man kan ofte føle seg litt ekstra syke når været ute ikke kan måle seg med en varm og god dyne. Du ligger der i et moralsk dilemma og prøver å kjenne etter om du kanskje er litt syk. Er du syk, har du jo en god grunn til å bli hjemme. I ni av ti tilfeller er det vel heller snakk om mangel på viljestyrke, enn overflod av snørr. Greit du kan holde deg hjemme når det føles som om noen har bygget en demning i nesegangene dine, og hvert håp om å få puste fra nesen er like svart som en november morgen. Eller når hodet føles som en ballong, som er blåst opp av et altfor ivrig bursdagsbarn. Men det finnes de tapre sjelene som går på skolen, selv om de er litt småsyke. Ære være dem, men egentlig burde flesteparten av disse bare holdt seg hjemme. Tingen er at de ikke vil bli stemplet som skulkere, men når dagen er ferdig er de istedenfor blitt stemplet som sytere. De kan ikke snakke om annet enn hvor syke de er. Uansett hva samtalen handler om, klarer de på en mirakuløs måte å spore inn på hvor syke de er. Nokså fascinerende og ikke minst irriterende. Noen ganger skulle jeg ønsket og fått deres forkjølelse, bare for og sett hvor syke de faktisk er. For selv har jeg aldri kalt meg syk på et såpass syltynt grunnlag som en liten forkjølelse.

Men hva er det som gjør at det nesten alltid er de samme personene som blir syke? Er det at de har dårligere håndhygiene enn oss andre. Er det kanskje det at de ikke respekterer den gylne regelen om å holde seg minst 1.5m fra en forkjølet person? Det er som regel ikke her problemet ligger. Nå når vi går inn i høytiden for snørr og gørr blir det opp til hver enkelt å ganske enkelt skjerpe seg. Føler du at en oral forstoppelse begynner å danne seg, svelger du det ned og møter hverdagen!

tirsdag 4. november 2008

Noe må gjøres

Forrige fredag hadde jeg min halvårlige joggetur, med andre ord hadde vi Coopertesten. Hadde satt meg et mål om å springe seks runder, men innså etter den første runden at det aldri kom til å skje. Jeg måtte nøye meg med 5 og ¼, å løpe lenger enn det ville være å utfordre skjebnen. Har lekt med tanken på å begynne å trene på Aerobic Senteret igjen, og jeg bestemte meg for å begynne igjen når jeg lå og gispet etter luft da testen var ferdig.

Skal begynne å trene på mandag, onsdag og fredag. Det som er fordelen med å begynne på Aerobic Senteret er at jeg da kan trene på senteret som er på Oasen, og det som ligger ved Karmsundsgata. Så da kan jeg i teorien trene før jeg går på skolen, men sannsynligheten for at det noen gang kommer til å skje, er svært liten. I tillegg skal jeg trene litt med naboen, Jan Bjarne. Han skal jeg trene styrke sammen med.
Så neste på neste Coopertest skal jeg slå den gamle rekorden!

mandag 3. november 2008

Best salgssnitt i hele landet

For de av dere som tror at dette er et rent ”skryteinnlegg”, så har dere helt rett.

Jeg begynte å jobbe for kleskjeden Wagner i slutten av august og denne butikken er en del av en ekspansiv kleskjede med klær til menn i alle aldere, men heldigvis har Wagner blitt mye mer ungdommelig i senere tid.. Halve butikken består nå av ungdomsmerket ”Shine” noe som passer meg perfekt med tanke på at jeg får klærne veldig, veldig billig. Siden dette regnes som arbeidsklær. Det er egentlig dette jeg tjener penger på, lønnen er ikke så god, men det er slik at jeg får 2 % provisjon på alt jeg selger, som er en god motivasjonsfaktor for å gjøre mange salg.

Butikken ligger på Oasen Storsenter, rett vedsiden av Morris, hvor mamma og søsteren min Charlotte jobber. Fikk faktisk denne jobben uten å måtte gå gjennom et intervju først. Sjefen på Wagner, Gudrun har kjent mamma en stund, og derfor har hadde hun kjennskap til meg. Så hun begynte da og spør om jeg ville begynne å jobbe der. Var litt usikker på om jeg ville det eller ikke, men etter en stund sa jeg til slutt ja. Til nå har jeg jobbet de fleste lørdagene, men fremover skal jeg også være der litt i ukedagene, siden det nærmer seg jul. Er i tillegg ringehjelp, så i teorien skal jeg være tilgjengelig hele tiden, men det er jo mildt sagt et lite problem når jeg er på Eltravåg. Men de har ikke ringt enda, så antar det går fint.

Forrige uke fikk jeg en tekstmelding av sjefen hvor det sto gratulerer du ligger på topp på Wagner - Norge i salgssnitt. Det er slik at hver uke kan du bli med på den listen, dersom du en dag klarer å selge for over 7000kr pluss moms og har et godt salgssnitt, altså at du klarer å få kunden til å kjøpe flere ting som kalles mersalg. Så forrige uke gjorde jeg det altså best av alle i Norge. Trodde først at hun hadde sendt feil eller noe, men dette beviser bare at nok en gang har jeg gjort den feilen å undervurdere meg selv.