mandag 27. oktober 2008

Tre... To... En... Vi går til lunsj!

Antar jeg ikke er den enste som har irritert meg over elendige oversettelser i teksten på en film. Ofte er oversettelsene så bokstavelige at de blir komiske og kan da være med på å ødelegge selve filmopplevelsen. Du blir sittende å vente på dumme oversettelser, istedenfor å følge med på selve filmen. En av de verste tilfellene er kanskje denne: "Three... Two... One... Launch!" Dette ble da oversatt til: "Tre... To... En... Vi går til lunsj!" Et annet eksempel er: "This reminds me of the movie Carrie" Dette ble oversatt til: "Dette minner meg om filmen å bære" I en film ble bellybutton til mageknapp, og slik fortsetter det. Men på en annen måte kan det kanskje være et "komisk pustehull" i en ellers drepende kjedelig film?

Mens jeg er inne på film vil jeg bare si at jeg synes vi bør avskaffe filmkritikere. Hvordan kan noen utvalgte personer si om en film er bra eller ikke? Sist jeg sjekket var vi alle forskjellige. Filmen "Max Payne" fikk f. eks tittelen "Max Pine" i en filmkritikk.. Den fikk også en like dårlig karakter som kritikertittelen. Jeg likte den filmen! Kan ha noe med at jeg elsker spillene den er basert på, men dette har vært tilfellet på andre filmer også.

Det samme mener jeg om mote. Det er noe av det dummeste som finnes. Det meste som designerne lager ville jeg ikke fyrt opp leirbålet mitt med en gang! Jeg sier bare: ”Se hva du vil, og gå med hva du vil”.

fredag 24. oktober 2008

You're so weird you're wonderful

Det har vært dårlig med blogging når det gjelder meg i det siste. Faktisk så gjelder dette ca et år.. Derfor starter jeg i dag med blanke ark med en ny blogg. Tenkte det passet fint at det første blogginnlegget handlet om Siri, siden det var henne som fikk meg til å lage denne bloggen.

9.juli ble vi endelig sammen. Tror det var flere enn meg som begynte å bli litt småfrustrerte over at det aldri ble noe mer mellom oss. Men på Hawaii-festen til Alice sa Siri endelig ja, lykken var ubeskrivelig, og er det enda. Folk som ikke kjente oss trodde vi var sammen, og på mange måter var vi det. Siri var redd for at vi skulle bli sammen siden det kunne ødelegge vennskapet vårt, men vårt vennskap ble til noe mer for over et år siden og jeg har sett på henne som mer enn en venn lenge nå. Siri var og er drømmejenta mi, og det er så ufattelig deilig å kunne si at hun endelig er min. Hvert sekund av strevet og fortvilelsen på veien var verdt det, og jeg ville ikke endret på noe om jeg kunne. Alt som har skjedd mellom oss har blitt til solide byggesteiner i vårt forhold. Når jeg ikke er sammen med henne gleder jeg meg til å være det igjen. Hun betyr utrolig mye for meg, og livet mitt ville vært fattig uten henne.

Elsker deg teitingen min <3